har lang erfaring på teletorget. Da hun startet som spåkone var det ikke aktuelt å bruke sitt eget navn, derav navnet Ayla.
I
dag står hun gjerne fram og forteller hva jobben hennes er. Folk er generelt sett mer åpen i søken på svar om sin fortid, nåtid og framtid enn noen gang før. Svaret ligger i oss selv og Lilla kan hjelpe til med å
sortere det som vi allerede vet. Lilla er ei lita dame. Hun er sjarmerende søt, og det er få som vil gjette hva hennes yrke er bare ved å se på henne. Men noe er det ved henne likevel. Du legger merke til henne i en folkemengde, selv
om hun absolutt er tilbakeholden og avslappet.
Lilla elsker å observere andre, og det er kanskje det våkne blikket hennes som gjør at hun blir sett, uavhengig hvor mange det er
rundt henne. Hun trives i alle sosiale lag, men hun har det aller best når hun går tur i skogen, noe hun gjør nesten hver dag. – Jeg liker egentlig ikke å stikke meg ut, smiler Lilla. – Jeg lærer mye av å observere
mennesker i forskjellige situasjoner. Det er ren psykologi, og ikke noe hokus pokus over det, understreker Lilla. Og selvfølgelig en stor “dose” intiuisjon. –
Jeg synes
det er fantastisk å kunne hjelpe andre, og dette er min måte å bidra på. Jeg har aldri angret på at jeg valgte denne veien. Det er dette jeg kan i tillegg til å heale. Det er bekreftelse nok for meg at jeg har faste kunder
som stammer helt fra tiden da jeg startet på teletorget, smiler Lilla.
Jeg ser bilder noen ganger, men for det meste får jeg ordene til meg. Jeg så blant annet terroraksjonen
på togene i Madrid natten før det hendte, men jeg hadde ikke sjanse til å vite hvor i verden det skulle hende.
Oftest kommer bildene uten at jeg ber om det, altså når
jeg ikke «kobler» meg på bevisst. Når jeg legger kort og spår kommer ordene. Jeg vet nøyaktig hva jeg skal si eller spørre om.
Lilla trekker på
skuldrene. Det ene behøver ikke fungere bedre enn det andre. Hver og en må bruke de evnene man har på sin egen måte. – Det gjelder å være ydmyk i forhold til hva man driver med. Jeg får svarene ved å fokusere
gjennom tarotkortene, og jeg bestreber meg etter å være så direkte og ærlig som mulig.
Likevel er det ikke til å legge skjul på at psyken på de som ringer
kan variere. Jeg må tilpasse meg dem som ringer. Min jobb er å løfte folk opp, ikke knuse dem! Derfor ligger mye av hemmeligheten i hvordan jeg presenterer svarene jeg får. Jeg jobber på en måte som gjør
at kunden selv resonnerer seg fram til kjernen i problemet selv.
Spørsmål om tid er veldig vanskelig. Det er fordi at der jeg får hjelp fra – universet – finnes det
ikke tid! Jeg kan likevel få fram om det ligger i nær eller fjern tid.
Men tiden oppleves forskjellig. Noen synes en måned er kort tid, mens for andre er det en evighet. Men min
påstand er at hvis tiden stemmer i en spådom, er det flaks!
Interessen for det alternative har alltid vært til stede i Lilla. Hun visste tidlig at hun “tok inn” ting
og mennesker som de andre ikke så.
Som ung begynte hun å lese om astrologi og gikk tre semestre på kveldsskole på universitetet. – Etter skolen fortsatte vi med kurskvelder
hjemme hos meg. Læreren vår var også med.
Interessen for tarotkortene kom da jeg var hos Per Henrik Gullfoss og skulle bli spådd. Han brukte astrologi og tarotkort.
Siden den dagen har jeg vært «frelst,» smiler Lilla.
Tarot ble mitt nye studie, mye lesing, gransking og masse trening, for tarot kan ikke læres på en helg. Det er
øvelse som skal til. – Etter min mening er det intuisjonen som blir trent mer enn å kunne selve kortene. Det er alltid intuisjonen som blir brukt, og det er den man må øve opp og stole på, understreker hun.
Lilla opplever stadig besøk fra andre siden. I stuen hjemme har hun en stol som en professor, som hun velger å kalle ham, til stadig kommer innom for å lese litt i boksamlingen hennes. Navnet
«professoren» har Lilla valgt på grunn av hans runde små briller, lange grå hår og interesse for bøker.
Hjelperen hennes vet hun også hvem er. Han
heter Kurt, er høy, mørk og tynn. Han er en blid kar som døde da han var 45 år på grunn av lungeproblemer. En mer spesiell dame som til stadighet kom på besøk, ble mer plagsom etter hvert. – Jeg våknet
en natt av at det stod et vesen ved senga mi. Det var ei lita dame med stort hode og skjeggstubber. Hun tok tak i armen min med lange negler og klorte meg. Jeg fikk ingen merker, men det sved på armen hele neste dag. Det viste seg at det var flere
i nabolaget som hadde besøk av denne damen. Naboen flyttet ut fordi de ikke orket henne mer. Hun var ute etter energi. – Hun stakk ofte “hull”i ryggraden for å stjele energi. Jeg ble vant til henne etter hvert, og når jeg
kjeftet på henne, fjernet hun seg! Lilla ville gjerne hjelpe denne damen over på den andre siden og fikk hjelp av en venninne. – Jeg trodde nesten vi ikke skulle greie det, for hun var så usikker på om hun turte å gå
over. Hun var et mobbeoffer da hun levde, og var redd for å bli mobbet på den andre siden også. Derfor satte vi på henne ny kjole og sko. Vi ga henne også et sjal i regnbuens farger. Vi laget en bro av en regnbue som hun kunne
gå over på. Fortsatt protesterte hun. Hun forlangte å få med seg hunden min, Mikki, som hun hadde blitt venn med. Da måtte jeg sette ned foten og forklare at han ikke var klar ennå. Til slutt gikk hun over regnbuen og ble
borte! Dagen etter var Lilla og gikk tur i skogen. Dette var en kald januardag. På himmelen åpenbarte det seg en regnbue. – Hvor ofte ser du en regnbue i januar? Jeg tok det som en takk fra den lille damen og at hun nå har det
godt. Det er vel unødvendig å si at jeg ikke har sett henne siden.
Hva er kjærlighet egentlig? Den som vi alle søker? – Det der synes jeg er et vanskelig spørsmål.
Kjærlighet er så mye. Mange snakker om god kjemi, et utrykk som jeg ikke liker. Når ting stemmer er det riktig, sånn velger jeg å se på det. En som passer for meg i dag, passet kanskje ikke for meg for 20 år siden.
Jeg tror kjærlighet er tillit uten stengsler. Det kan være vanskelig å gi og å ta imot kjærlighet – spesielt å ta imot, tror jeg. Kjærlighet for meg er tillit til det gode i livet. Er du positiv, vil livet være
positivt for deg. Lilla mener også at det ikke finnes den eneste rette for hver enkelt der ute. Det finnes mange som er den rette. Ikke alle er nødvendigvis en kjæreste.
Dualer
kan også være en bror, far eller venn. Men det som kjennetegner dualer, er at de passer sammen som hånd i hanske!
Livet er en reise med forandringer hele veien. Ikke vær
redd for forandringer og ha tro på det positive i livet. Ingenting er tilfeldig, men ha troen på det positive i mennesket, så skal du se det positive tiltrekkes deg også, oppfordrer Lilla til slutt.
Du kan snakke med Ayla på teletorgnummer: 829 95 397 (kr. 26,00/min)